Vel framme
Det er en drøy flytur, opp klokka tre om natta i morgentåka. Bare meg og et avisbud ute i gatene. Ikke engang en taxi var å se. Og nå er den over midnatt, lokal tid, her i Antananarivo.
Men når man kan sette seg på verandaen på et hotell bygget i en slags sveitservilla-stil, litt oppe i åssida over byen, med en complimentary velkomstdrink og en kald pils. Mens flaggermusene holder mygg og annet skrot på behørig avstand. Lydene av millionbyen nedenfor og luktene av hundrevis av nyutsprugne blomsterarter jeg aldri har hørt om, og langt mindre kan uttale navnet på - da er det så definitivt verdt det.
Sjåføren insisterte på å plukke meg opp 0830 i morra, men det tror jeg vi skal bli to om. Jeg må i alle fall prøve å skaffe meg ett eller annet lokalt 3g-abonnement. Kan ikke regne med gratis wlan over alt er jeg redd. Men etter reklameboardsene jeg så på vei fra flyplassen å dømme skal det være en overkommelig oppgave.
