Dag to
Eller en, alt etter hvordan man teller. Vi ble ikke akkurat to om å avgjøre når vi skulle dra heller. Dvs, jeg våkna klokka seks og fikk med meg solpppgangen fra verandaen på rommet. Tydelig at gassere er a-mennesker, for frokosten på hotellet åpna klokka fem... Etter et par rundstykker med skinke og ost - overraskende sivilisert til å være fransk kolonistil - var fortsatt ikke klokka mer enn litt over sju, så jeg avgjorde at dette var den sjansen jeg fikk til å se Tana litt på egenhånd. Tusla en runde nedom markedet, der det allerede var full action både i slakter- og grønnsaksbodene.Med hjelp av ivrig gestikulasjon og en blanding av engelsk og mitt noe haltende spansk klarte jeg også å skaffe meg et simkort med 10000 a prepaid i et håp om å spare noen kroner på eventuell telefonbruk. Tida får vise om det var en god investering. Det dunka i alle fall ikke umiddelbart - ingen datatrafikk - og her jeg er nå er det ikke engang gsm-dekning. Sjåføren som jeg fortsatt ikke har oppfatta navnet på kom i alle fall som lovet, og vi satte avgårde på en maratondag av dimensjoner. Veiene er forsåvidt flotte, og landskapet og naturen er helt fantastisk. Så det gjorde ikke så veldig mye at vi brukte godt over to timer på de første ti milene. Der var det stopp i en reptilpark. Oslo sin blir litt stusslig i sammenligning. Jeg fikk kose med store og små kameleoner. En pinnesnok, frosker, et vell av sommerfugler og andre kosedyr. Etter en halvtime videre på veien, der bare luktene de kilometrene vi ikke lå bak dieselmonstre, var nok til å drømme seg helt bort. Men, altså. Etter en liten stund droppa vi for lunsj. Jeg spanderte på sjåføren. Han hadde egentlig tenkt å slippe av meg på et fancy sted og sikkert kjøpe seg en banan selv eller noe. Men tross alt! God mat, men det jeg trodde var en gassisk spesialitet viste seg å være kinesiske reker i chilisaus.
Derfra var det straka vegen til hotellet. En drøy mil på grusvei til midt i skogen. Men hotellet er igjen helt utrolig. Resepsjonen ligger i en hytte på påler i en liten innsjø. Jeg har fått en bungalow med to etasjer, sånn for sikkerhets skyld i tilfelle jeg skulle bli skikkelig kranglete, så kan jeg legge meg i en av de andre sengene... Men idet bagasjen var lempa inn var det på an igjen. Kjørte et stykke tilbake på grusveien og jeg fikk første nærkontakt med lemurer. Det er bare en ting å si. VIL HA EN! Det er de søteste, snilleste, godsligste og morsomste dyr jeg noengang har sett. Utrolig troskyldige er de visstnok også, så med en gang jeg holdt ut hånda med litt banan kom de hoppende ned fra tretoppene og slo seg ned på skuldre og armer for å få. Fire forskjellige arter på det meste. Alle med kjempeøyne, små hender, kosepels og lange haler. Ja, vil ha den!
Men det ble slutt på banan, og lemurene stakk til skogs igjen.
Så da dro vi også litt videre til en slags dyrehage midt i skauen. Mest krokodiller, men også litt skilpadder, ender og ibis og slikt. Samt et par pythoner. Alle disse så ut til å ha det ganske ok, til tross for at jeg er ganske skeptisk til sånne dyrefengsler. Men de var tross alt i sitt naturlige habitat, og hadde rimelig med plass. De tre villkattene som hadde fått et lite bur på femti kvadrat eller så å boltre seg på synes jeg derimot litt mer synd på.
Nå har jeg endelig fått noen timer for meg selv, og sitter i skyggen av jungelen ved innsjøen til hotellet og ser småfisken vake, øyenstikkerne surre og nyter livet. Klokka sju er det i gang igjen. "Natt"safari for å få hilse på noen av de nocturne dyra rundt her. Lydene fra jungelen er fantastiske, og jeg gleder meg til å både sovne og våkne her. Synd det bare er en natt.