Askefast
Antananarivo
En ganske fascinerende ting med å være på båt langt fra folk en uke er at det skjer så mange ting i den store verden som man ikke får med seg.
Da jeg kom tilbake til Nosy Be etter at turen var over, hadde jeg hørt mye rart om Air Madagascar fra de andre seks, så jeg var litt bekymra for turen fra Nosy Be tilbake hit. Jeg hadde etter planen bare knapt fire timer på flyplassen før jeg skulle videre til Paris, og det er ikke så mye mer enn tida og veien, selv om veien er kort og flyplassen liten.
Men da min gode venn Tripit plutselig meldte at flyet fra Nosy Be, det var i rute, men det videre til Paris var rett og slett canceled ble jeg litt usikker.
Jeg hadde jo ikke så mye annet å gjøre enn å sette meg på flyet til Antananarivo - to timer forsinket ble det, så min initielle bekymring var i og for seg velbegrunnet.
Da jeg kom til flyplassen der stormet jeg til avgangshallen, det kunne jo være tripit tok feil, jeg ville i alle fall høre hva Air France mente jeg skulle gjøre, og når neste fly gikk.
Avgangshallen var mørk og tom. Air France-luka var stengt. Til tross for at det altså skulle ha gått et fly om en drøy time...
Lite annet å gjøre enn å kaste seg selv til hyenene - taxisjåførene utenfor flyplassen - og dra til det eneste hotellet jeg kjente navnet på, og der jeg visste de i alle fall hadde gratis internett.
Hotel Palisandre det ble, og heldigvis hadde de ledige rom. Klokka hadde jo forlengst passert midnatt, og jeg var ikke veldig klar for å tråle byen etter en sengeplass. Jeg hadde nå skjønt at det ikke bare var mitt fly som var kansellert, så jeg så for meg at byen var proppa av turister som satt fast.
Men det var først neste morgen jeg skjønte at dette gjaldt alle fly til og fra Europa, ikke bare noen fly til Paris eller sånt.
Prøvde å få tak i Air France uten hell. Ba også de i resepsjonen hjelpe meg, men heller ikke de fikk noe svar.
Jeg satte i gang med litt mailing, og snart var både foreldre, Magellan, hotellet, samt den lokale agenten her i byen engasjert med å finne alternativ hjemtransport, hva forsikringa dekker, hva jeg kunne forvente å få dekket av Air France osv.
Selv tok jeg det med stor ro. Jeg hadde et bra hotell, rett ved sentrum. Jeg hadde jo uansett hatt lyst til å se litt mer av byen, og hva i alle dager skulle jeg ellers gjøre? Air France hadde gått under jorda. Kontoret var stengt, og ringte man dem kom man bare til en svarer som sa at det ikke går noen fly.
Så var det bare å vente. De første par dagene var rimelig kjedelige. Ingenting var jo avklart, så jeg fikk beskjed om å holde meg ved hotellet i tilfelle jeg plutselig fikk plass på ett eller annet fly.
Så kom ryktene og ideene. "Det går et Air Madagascar til Paris i dag, de har kanskje plass". "Du kan fly til Johannesburg, derfra skal det gå fly til steder i Europa som ikke er stengt". "Vi kan fly deg til La Reunion og videre til Tolouse". Det siste hadde jo vært veldig kult. Om jeg hadde fått et par dager på La Reunion i det minste.
Men tog fra Tolouse frista litt mindre, dessuten var det ikke så enkelt å bytte billett likevel.
I mellomtiden nøt jeg mine måltider fra hotellterrassen med utsikt over hele sentrum, og leste ut alle engelskspråklige bøker jeg kunne finne på markedet.
Jeg fant også fire bokhandler. Alle hadde to typer bøker. Bibler og skolebøker. Og kun på fransk eller malagasy.
Til slutt kom beskjeden jeg hadde venta på. Jeg hadde plass på et fly. Ingen kunne garantere at flyet faktisk ville gå - selvsagt - og det var enda fire dager til, men jeg hadde i det minste en dato å forholde meg til. Det betød at jeg kunne forlate hotellet med god samvittighet, og jeg kunne dra på litt lengre utflukter.
Jeg utnyttet situasjonen og fikk med meg enda et par lemurer. Jeg testa ut et par av de bedre restaurantene i byen. Jeg har tidligere subtrahend litt over franske frokoster, men middag, det kan de. Herregud for noen ting de varter opp med. Og med prisene her kan man trygt unne seg noen skikkelige gourmetmåltider.
Men alt har en ende, og etter frokost i morgen bærer det til flyplassen. Så får vi se hvor vi ender.
Til slutt må jeg få takke de fantastiske jentene hos Magellan for kjempeservice og en utrolig bra tur på alle måter. Og når nå denne "krisa" kom så har de gjort en fantastisk jobb, og er en av de viktigste grunnene til at jeg har kunnet slappe av som jeg har gjort alle disse dagene.
I tillegg har hotellet vært utrolig behjelplige, både med å skaffe meg et supert rom til tross for at jeg bare møtte opp midt på natta uten noen bestilling og uten å ane hvor lenge jeg ville bli. Gratis internett og wlan i alle rom har gjort dette så mye enklere for alle parter. Og de har ringt og ringt og ringt uten å få svar fra noen hos Air France.
Le Voyageur - det lokale reiseselskapet her nede som fiksa den siste ledige plassen på et fly for meg, mens andre jeg har snakka med her i samme situasjon fortsatt venter, eller har fått returbillett opptil to uker seinere enn meg.
Så er det vel på sin plass å takke både foreldre og arbeidsgiver, for forståelse, hjelp til å skaffe oversikt over situasjonen og holde meg oppdatert.
Og helt til slutt vil jeg takke Island for at jeg har fått tid og mulighet til å bli kjent i denne byen. Men neste gang tror jeg det er greiere om jeg bare utvider ferien med et par dager i første omgang.