Til Masai Mara
Herregud for en dag. Sykling på sitt beste. Nesten femti km, og hadde ikke en skikkelig storm kommet og avbrutt oss hadde det nok blitt over det. Var vel ikke mer enn seks, sju igjen til campen da vi måtte søke ly i bilen.
Ikke alt for mange spennende dyr, men så wilderbeast - hva nå de heter på norsk igjen - for første gang på turen. Og å sykle gjennom Masai-land er interessant nok i seg selv. Veldig mange av dem går kledd i de tradisjonelle draktene, og mennene går med spyd mens de gjeter flokkene sine med sauer, geiter og kyr. Ikke for show, men fordi de foretrekker det, og spydet er for å faktisk forsvare seg mot rovdyr.
Igjen hadde vi piknik-lunsj under en akasie, og igjen deler de ut restene vi ikke spiste opp. Denne gangen til to unge Masaigutter som passa på geitene sine.
Campen her er også virkelig fin. Midt i bushen like ved inngangen til selve Masai Mara-parken. Semipermanente telt, med senger, og et felles kjøkken og spiseplass. Siden jeg stadig er eneste turist, tok vi middagen på kjøkkenet sammen med de som tydeligvis jobber her.
Akkurat nå har jeg endelig fått lagt beina høyt, mørket har senket seg, sirisser og andre jungeldyr synger like utafor teltduken, og på en stubbe foran teltåpningen sitter en lydløs Masai-kriger, med spyd, just in case...