I dag, historie
En dag fri i Nairobi, og hva er da mer naturlig enn å gå på nasjonalmuseet.
Nairobi ligger midt i området der man regner at de første hominiadene klatret ned fra trærne og begynte sin oppreiste gange for et sted mellom 5 og 10 millioner år siden. Hovedgrunnen til at "vi" gjorde dette var en klimaendring som førte til at trærne forsvant, og at de åpne savannene ble de nye leveområdene for en rekke dyrearter. På store sletter med bare lave busker å skjule seg i ga den oppreiste posisjonen enorme fordeler, både for å holde oversikt over fienden og byttet, men også hurtighet var nødvendig for å overleve. Det å gå på to ga her et fortrinn foran andre arter. At den relativt sett store hjernen også hadde sitt å si er det liten tvil om, selv om det ennå skulle gå lang tid før vi kan snakke om verktøy og en utviklet kommunikasjon.
I "stammer vi fra apene"-sammenheng er det viktig å huske at fra denne perioden har man funnet minst fem forskjellige arter av Australophitecus - de tidligste menneskeforfedrene, og forskerne er fortsatt ikke sikre på nøyaktig hvilke av disse som utviklet seg videre. Det er altså ikke sånn at det bare var en enkelt art som klatret ned på savannen, reiste seg, for så å hente ilden, finne opp øksa og bli et moderne menneske. Det var flere arter som viste lignende utviklingstrekk i lange perioder, før enkelte av dem av forskjellige grunner døde ut, kanskje over en periode på 5 millioner år.
For ca 2,5 millioner år siden hadde utviklingen kommet så langt at enkelte primitive steinredskaper var i bruk. Også f.eks. sjimpanser bruker enkle verktøy i dag, men de _lager_ ikke verktøy, og de tar ikke vare på dem over tid, og raffinerer dem og videreutvikler dem. De bruker ting de finner der og da. Først da arten fikk evnen til å planlegge, tenke framover og videreutvikle de naturlige redskapene, kan vi egentlig snakke om en revolusjon i utviklingen. En mer avansert kommunikasjonsform gjorde også sitt til at man kunne lære av hverandre, ikke bare av egne erfaringer.
Men derfra gikk det fort - i et historisk perspektiv. I løpet av bare noen hundre tusen år gikk vi fra å bruke røft tillagede steinredskaper for å kutte og skjære, til større, spesialiserte verktøy for forskjellige oppgaver. Verktøy for å lage verktøy kan virke banalt, men er en ganske komplisert tankeprosess når man er den aller første på jorda til å gjennomføre den.
Samtidig skjedde en folkevandring ut av Afrika, til Europa og Asia. Homo Erectus er funnet så langt øst som i Kina, sydover helt ned til Indonesia og nord til Georgia. Det tyder på en utrolig tilpasningsevne.
I tillegg til en enorm geografisk spredning tyder dateringer på at arten også var vellykket over tid. Det er funnet spor etter Erectus så gamle som nesten 2 millioner år, men også så unge som et sted mellom 300 000 og 500 000 år.
Fortsatt brukte de de samme typene verktøy, og først for rundt 200 000 år siden hadde de utviklet seg til oss - Homo Sapiens. Med det skjedde en ny revolusjon, med blant annet de tidligste former for jordbruk, fiske og til og med handel.
Fra for rundt 100 000 år siden begynte arten å utbre seg over hele jorda, og utkonkurerte raskt eventuelle etternølere av Erectus som ikke hadde fått ut fingeren. Resten er, som de sier, historie.
Har så evolusjonen av mennesker stoppet? Har vi fridd oss fra det naturlige utvalg på grunn av all vår moderne teknologi?
Neppe. Det foregår to typer evolusjon fortsatt i dag. Den biologiske og den teknologiske. F.eks har ca 25% av befolkningen i områder med mye malaria en genetisk effekt på de røde blodlegemene som gjør dem bortimot resistente mot sykdommen. Mens denne effekten omtrent ikke finnes i andre befolkningsgrupper der malaria ikke er et problem. Vi ser også at enkelte har en resistens mot HIV, og det er liten tvil om at over tid vil disse genene være svært fordelaktige i de delene av verden der HIV og aids fortsatt rammer en stor del av befolkningen. Over tid vil altså andelen resistente øke, nettopp fordi mennesket fortsatt er under utvikling og evolusjonen aldri tar pause.
Teknisk og kulturelt er vel de fleste enige i at det foregår en rimelig rask utvikling. Men nettopp evnen til å klare å tilpasse seg en rekke ulike levesett er jo det viktigste kjennetegnet på mennesket. Og kanskje krever denne hurtige endringen i kultur og teknologi at vi også over tid vil utvikle oss genetisk til å bli enda bedre egnet til å overleve i det miljøet vi selv skaper rundt oss.
Disse endringene i miljøet vi lever i påvirker oss blant annet så f.eks. kjeven krymper - og flere og flere trenger tannregulering, eller må trekke tenner rett og slett for å få plass i munnen. Vi blir også høyere og høyere (noe jo Kjell Aukrust allerede forklarte grundig). Uten at noen av disse tingene kan begrunnes ut fra et "survival of the fittest"-perspektiv er det likevel eksempler på at utviklingen av mennesket som art fortsatt pågår for fullt. Men det er lett å glemme at evolusjon er noe som foregår over årtusener, ikke fra dag til dag.