Antananarivo

Hotell Vanila, Nosy Be

Nosy Komba, Lokobie og Hotel Vanila

Russian Bay

Russian Bay og South African Island

Mahalina

En fordel med å stå opp så tidlig er at man treffer en rekke folk i situasjoner der de overhodet ikke føler seg komfortable.

Nosy Tanikely og Lokobie

Aller først, beklager mangelen på bilder. Jeg er mest ivrig med det andre kameraet. Kameraet på mobilen har jo litt begrensa kvalitet. Bilder får komme når jeg kommer hjem.

Aller først, beklager mangelen på bilder. Jeg er mest ivrig med det andre kameraet. Kameraet på mobilen har jo litt begrensa kvalitet. Bilder får komme når jeg kommer hjem.

Eller en, alt etter hvordan man teller. Vi ble ikke akkurat to om å avgjøre når vi skulle dra heller. Dvs, jeg våkna klokka seks og fikk med meg solpppgangen fra verandaen på rommet. Tydelig at gassere er a-mennesker, for frokosten på hotellet åpna klokka fem... Etter et par rundstykker med skinke og ost - overraskende sivilisert til å være fransk kolonistil - var fortsatt ikke klokka mer enn litt over sju, så jeg avgjorde at dette var den sjansen jeg fikk til å se Tana litt på egenhånd. Tusla en runde nedom markedet, der det allerede var full action både i slakter- og grønnsaksbodene.Med hjelp av ivrig gestikulasjon og en blanding av engelsk og mitt noe haltende spansk klarte jeg også å skaffe meg et simkort med 10000 a prepaid i et håp om å spare noen kroner på eventuell telefonbruk. Tida får vise om det var en god investering. Det dunka i alle fall ikke umiddelbart - ingen datatrafikk - og her jeg er nå er det ikke engang gsm-dekning. Sjåføren som jeg fortsatt ikke har oppfatta navnet på kom i alle fall som lovet, og vi satte avgårde på en maratondag av dimensjoner. Veiene er forsåvidt flotte, og landskapet og naturen er helt fantastisk. Så det gjorde ikke så veldig mye at vi brukte godt over to timer på de første ti milene. Der var det stopp i en reptilpark. Oslo sin blir litt stusslig i sammenligning. Jeg fikk kose med store og små kameleoner. En pinnesnok, frosker, et vell av sommerfugler og andre kosedyr. Etter en halvtime videre på veien, der bare luktene de kilometrene vi ikke lå bak dieselmonstre, var nok til å drømme seg helt bort. Men, altså. Etter en liten stund droppa vi for lunsj. Jeg spanderte på sjåføren. Han hadde egentlig tenkt å slippe av meg på et fancy sted og sikkert kjøpe seg en banan selv eller noe. Men tross alt! God mat, men det jeg trodde var en gassisk spesialitet viste seg å være kinesiske reker i chilisaus.

Det er en drøy flytur, opp klokka tre om natta i morgentåka. Bare meg og et avisbud ute i gatene. Ikke engang en taxi var å se. Og nå er den over midnatt, lokal tid, her i Antananarivo.

Jeg har alltid hatt et ganske avslapept forhold til pakking før sånne ekspedisjoner. Jeg vet jo at man får tak i det aller meste der man skal, og har man med seg de tre P-ene - Pass, Pilletter og Pisakort - så kommer man seg stort sett i havn.
Men siden det denne gangen er en vektgrense (det er ikke lov med mer enn 12 kg bagasje på båten) så tenkte jeg å prøve å være litt organisert.
Nå pleier jeg å reise ganske lett, så dette er vel også litt for å se hvor lite man egentlig trenger å ha med seg.

Helt gratis blir det ikke akkurat, men jeg får skrive av en del av dette som "investeringer".

Jeg antar at "folk flest" vet omtrent like mye om Madagaskar som jeg gjorde for to-tre uker siden. Siden dengang har jeg lest noen tusen sider, både døde trær og på interwebben og har vel fått litt mer oversikt over dette landet.

Det ser ut som en liten øy like ved siden av Afrika, men synet kan bedra. Madagaskar er verdens 4. største øy, etter Grønland, Ny Guinea og Borneo. Øya er 587 000 kvadratkilometer, nesten dobbelt så stor som Norge (i areal), og det bor ca 20 000 000 mennesker der. Det er 1510 km fra nord- til sydspissen (Norge er ca 1700 km fra nord til syd) og det er godt over 500 km mellom Madagaskar og kysten av Afrika.

Har i mange år vært utrolig fascinert av Madagaskar. 80% av dyreartene på denne øya finnes kun der, og ingen andre steder i verden (dvs. de er "endemiske"). Og hele 5% av verdens dyre- og plantearter finnes på en øy som er under dobbelt så stor som Norge. Samtidig som det er et utrolig "eksotisk" og sært sted å reise til. Nærmest uoppdaget - i alle fall for nordmenn.